– Jeg slutter ikke fordi jeg ønsker å drive med selvrealisering, men fordi jeg ikke opplever å ha overskudd, verken fysisk eller emosjonelt, til å være en god mor samtidig som jeg skal være en god lærer.

Kathrine Nyborg Johansen

Ungdomskolelærer Kathrine Nyborg Johansen ved Tromstun ungdomskole i Tromsø. Nå slutter hun i skolen etter nesten ti år som lærer. Foto: Privat

Det ble for tøft for lærer Kathrine

– Det er ikke ofte at livet skifter kurs, eller får annen takt og melodi. Men nå har Grønnåsen kirke spurt om jeg vil jobbe hos dem, som menighetspedagog – og jeg har sagt ja og begynner i mars.

Publisert: 1. februar 2024

Av Hedvig Bjørgum

Det sier ungdomskolelærer Kathrine Nyborg Johansen ved Tromstun ungdomskole i Tromsø.

Hun vil forklare hvorfor hun slutter i skolen etter nesten ti år som lærer.

For det var ikke slik hun hadde planlagt det.

«Her skal jeg jobbe resten av livet»

«Det betyr at det ble 9,5 år i skolen. Og for noen år det har vært! Den mest grensesprengende delen av livet fikk Tromstun skole, rett og slett – og jeg ville gjort alt på nytt om jeg fikk muligheten. Min kjærlighet for den skolen var tydelig allerede da jeg erklærte som 24-åring at «her skal jeg jobbe resten av livet. Når kan jeg starte?»». Slik beskrev ungdomskolelæreren kjælighetsforholdet til lærerjobben og lærestedet.

Det var Nordlys og iTromsø som først skrev om Facebook-innlegget.

Det ble ikke sånn

Og til oss sier hun at det er viktig for henne å få frem at kjærligheten til Tronstun ikke er død, og at det ikke er grunnen til at hun gir seg i et av «verdens viktigste yrker».

– Det er ikke Tromstun, eller den lokale skoleledelsen, som tvinger frem et skifte, tvert imot. Det er lærerjobben, sier Kathrine Nyborg Johansen.

Nyborg Johansen hadde større motivasjon enn snaue 10 år i læreryrket da hun startet.

Hun så for seg en lengre karriere – og slett ikke å kaste inn håndkleet, når erfaringen er på plass og engasjementet er på topp.

Men ifølge henne er kravene til lærerrollen ikke lenger forenelig med å ha et liv ved siden av jobben – eller å være et menneske.

– Jeg slutter ikke fordi jeg ønsker å drive med selvrealisering, men fordi jeg ikke opplever å ha overskudd, verken fysisk eller emosjonelt, til å være en god mor samtidig som jeg skal være en god lærer. Derfor ser jeg meg nødt til å prioritere egne barn, før alle andres barn. Jeg ble mor da jeg var 20, og har levd i kombinasjonen mellom læreryrket og foreldrerollen hele mitt yrkesaktive liv. Jeg har gjort alle mulige tiltak på et personlig nivå for å bli mer effektiv. Den effektivitetsprosessen har likevel bare ledet meg nærmere og nærmere konklusjonen om å gi opp som lærer, sier Kathrine Nyborg Johansen.

SINTEF dokumenterte belastningene

Det er spesielt sykepleiere, grunnskolelærere, barnehagelærere, sykepleiere, fysioterapeuter og politi som oppgir å ha emosjonelle krav i jobben, langt over gjennomsnittet.

Det dokumenterte forskning fra SINTEF for Unio i 2023. I rapporten, som ble lansert 5. desember i fjor, kommer det fram en rekke utfordringer som gjelder lærere spesielt.

Oppsummert: Ekstremt givende og veldig slitsomt.

Som lærer tar ansatte del av unger og ungdommers liv over år og får følge dem i en utviklende periode i livet.

En lærer beskriver følelsen det gir på denne måten i SINTEF-rapporten:

«Å herlighet, det å se de unge menneskene, treffe de, følge de opp fra dag til dag, år til år, du blir jo glad i dem, rett og slett. De gir av seg selv, de krever, de er seg selv, vi får virkelig ta del i livet deres.» (Grunnskolelærere, ansatt)

Positivt og givende

I de åpne svar-feltene i spørreundersøkelsen gir lærere mange beskrivelser på hva som er positive og givende sider ved yrket. Her er noen eksempler:

  • Å bidra til mestringsfølelse og trygghet blant barn og unge
  • Overføre egen kunnskap til andre
  • Være en som utfordrer oppfatninger og holdninger, å lære av elevene
  • Å være en del av deres utvikling over tid i avgjørende og viktige år
  • Observere sosial og emosjonell utvikling hos elever gjennom læring
  • Være en tillitsperson og en trygg voksen
  • Få gode relasjoner med og elevene og bidra til gode relasjoner mellom elevene
  • Det faglige og pedagogiske

Elevene fortjener bedre

Kathrine Nyborg Johansen kjenner seg igjen. Hun er «innmari» glad i elevene sine. Hun mener de fortjener langt mer enn å ha slitne, demotiverte lærere.

– Derfor har jeg levd etter følgende prinsipp: Jeg skal være 100 prosent lærer, helt til jeg ikke klarer å være det lenger. Og da skal jeg slutte. Å leve i en evigvarende runddans av sykemeldinger er uaktuelt for meg, sier hun og legger til:

– De som kjenner meg vet at jeg er ei positiv dame med sprett i beina, humør og glede. Det er også derfor jeg må si opp nå, før den glade delen av meg blir borte for alltid, sier Kathrine Nyborg Johansen.

– Man bruker seg opp på jobb

Hun mener en lærer står for alene med et enormt ansvar for elevene. Det er stadig større vekt på at læreren skal skape «morsom» undervisning som kan måle seg med underholdningen elevene utsettes for resten av døgnet. Undervisningen skal være spennende, relevant, og individuelt tilpasset hver enkelt elev.

– Det er en ganske stor emosjonell byrde å være lærer i dag, sier Nyborg Johansen.

Hun sier det er ironisk er at forberedelsestiden som lærerne har, blir spist opp av elevsaker og oppfølgingssaker.

– Til og med pausene kan bli tatt fra deg, fordi du må gå ekstra inspeksjon. Det er i tillegg slik at du aldri får klapp på skuldra, eller at noen sier «nå er du ferdig». Du er aldri ferdig med noe, og du går aldri av vakt. Foreldre er misfornøyde uansett hva du gjør, ledelsen bøyer ofte av for foreldrenes klager – og til slutt sitter du der, og må dokumentere ditt eget gratis-arbeid overfor statsforvalteren. Gratis. Du skjønner; til syvende og sist er det ingen som har ryggen din, sier Nyborg Johansen.

Lærere i krysspress

SINTEF forsket på lærere i hele 2023 for Unio. I rapporten kommer det frem at lærere ofte står i et krysspress der de ønsker å gjøre mer for de elevene som trenger det, men at de samtidig får dårlig samvittighet for at de ikke får vært mer sammen med de andre elevene som ikke krever like mye oppmerksomhet. En grunnskolelærer uttrykker det slik:

«Når de elevene, for eksempel 2–3 i en klasse på kanskje 20, stjeler all oppmerksomhet og tar 95 prosent av kapasiteten din, så kjenner jeg på en dårlig samvittighet over de resterende elevene, at jeg ikke kan bruke tid på dem. De som er interessert og har lyst å få til noe på skolen, og så kan jeg ikke være en god lærer for dem, for jeg må bruke all kapasitet på de som ikke vil. Det er kanskje det jeg kjenner mest på. Konstant dårlig samvittighet.» (Grunnskolelærere, ansatt)

«Og alle lærere er spesialpedagoger»

«På skoler kan behovet for antall voksne og samhandling ha blitt ytterlig forsterket ved at «alle» skal inn i et klassemiljø og at det er utforende å sjonglere tiden og behovet til alle», skriver SINTEF.

Grunnskolelærere gir uttrykk for at presset på den enkelte lærer har økt som følge av at “alle” typer elever nå skal inn i samme klassemiljø, som beskrevet i dette sitatet:

«Og det har jo kanskje blitt forsterket nå med at alle elevene skal være i klasserommet, alle lærere er spesialpedagoger, så du løper jo på en måte rundt og må gi de oppmerksomhet, hele systemet er lagt opp til at det er de som skal bygges opp, for å skape en mest mulig normalitet i enden der (…). Det er de som strever som får oppmerksomheten, og det er jo de som er vanskelig å jobbe med, det er jo der utfordringene ligger.»
(Grunnskolelærere, ansatt)

Mismatch mellom oppgaver og avsatt tid

Grunnskolelærerne forteller om manglende samsvar mellom hva som kreves og forventes av dem, av antall oppgaver og ansvar, og hvor mye tid og ressurser de har til rådighet.

Grunnskolelærerne ga også uttrykk for at de opplever økte rapporterings- og dokumentasjonskrav, som spiser at tiden de har med elevene, og dermed tiden de har til relasjonsbyggingen.

«Den ekstra tiden som er avsatt for kontaktlærere trekkes spesielt frem som «tidenes mismacth», som en lærer uttrykker det, der antall arbeidsoppgaver ikke lar seg gjøre på de ekstra minuttene som er avsatt til denne rollen”, skriver SINTEF.

Tynnslitt tillit ble tillitsbrudd

Høsten 2022 streiket lærere over hele landet.

Det var da ungdomskolelærer Kathrine Nyborg Johansen på Tromstun skjønte at samfunnsendringen ikke ville komme tidsnok for å hjelpe akkurat henne til å stå i yrket.

– Det var da jeg mistet tilliten til at politikerne, skoleledelsen og foreldrene vil at vi skal ha et bedre yrke. Det var et digert tillitsbrudd, sier Kathrine Nyborg Johansen.

Etter fire måneder ble streiken stoppet med tvungen lønnsnemnd. Hensynet til unges og deres psykiske helse var den helt nye begrunnelsen for å stoppe en streik i offentlig sektor. Utdanningsforbundet klaget på beslutningen til den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, en klage Unio støttet helhjertet.

Likevel gikk streiken, ifølge Nyborg Johansen, som forventet.

– Det er ikke den første streiken som ender med tvungen lønnsnemnd. Men streiken ble avblåst på et grunnlag som nettopp er problemet. Etter at vi ble sendt tilbake til klasserommene, så vi at ingenting endret seg.

Brukt engasjementet sitt

– Jeg har brukt engasjementet mitt aktivt de siste årene, og har skrevet kronikker som har fått mye oppmerksomhet. Under streiken høsten 2022 skrev jeg debattinnlegg som ble delt veldig mye. Jeg deltok i debatten på Dax18 for å snakke om saken, og har skrevet flere kronikker i etterkant om utviklingen av læreryrket.

I dag innebærer det krav fra foreldre, elever, skoleledelse og andre støttefunksjoner som BUP og PPT. De kravene er ofte fornuftige i seg selv, ifølge Nyborg Johansen.

– Men det oppleves svært problematisk at tiden og energien det tar å utføre pålagte oppgaver, er tid og energi som ikke teller. Lærerens tid og liv teller ikke inn i regnestykket, og jeg nekter å ta ut de røde tallene i skolebudsjettet fra tiden og energien jeg har til meg og mine, sier hun.

Ikke et individuelt ansvar

Det kommer også tydelig frem i Unios SINTEF-forskning. I rapporten gjengir forskerne mange synspunkter på nettopp dette:

«Grunnskolelærerne reflekterte også rundt sin rolle som pedagoger der de i det daglige er gode til å håndtere og regulere følelser hos elevene, men at dette ikke i like stor grad gjelder seg selv, som ansatte. De opplever at de verken er like trent på eller har mulighet å håndtere den emosjonelle belastningen hos seg selv, som de er når det gjelder elevene. Som hos barnehagelærerne, fremhever også grunnskolelærerne at det er behov for å jobbe mer forebyggende med tematikken og inkludere det emosjonelle og relasjonelle innholdet i arbeidet som en del av det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen. De mener det bør løftes til en kollektiv utfordring og ikke bare en individuell, slik mange opplever at det blir ansett som nå, og flere peker på at det må få en større plass i det lokale partssamarbeidet på skolen.» (SINTEF-rapporten)

Eget liv og helse- eller elevenes?

Etter at det ble kjent at Kathrine Nyborg Johansen slutter i skolen, har hun fått svært mange henvendelser fra lærere hun kjenner.

I tillegg har henvendelser strømmet på fra lærere rundt omkring i landet. Mange lærere opplever det som et moralsk dilemma; å prioritere eget liv og egen helse, eller elevenes liv og helse. Det må bli et både og.

Et flertall tenker ofte på å slutte i jobben, samtidig som de rapporterer et skyhøyt jobbengasjement. Funnene viser også at det er en utbredt norm og holdning blant lærere at man setter de andre foran seg selv. 88 prosent av lærerne svarer at de er enige eller helt enige i dette.

Store, personlige omkostninger

Det er noe lærere vet, men som SINTEF-rapporten dokumenterer.

Der svarer seks av ti lærere at de blir irritable hjemme på grunn av jobben. Over åtte av ti har mindre overskudd til aktiviteter hjemme på grunn av jobb, mens nesten sju av ti svarer at jobben gjør at de har brukt opp omsorgskapasiteten sin når de kommer hjem. Fire av ti oppgir at jobben gjør dem følelsesmessig avstumpet på fritiden.

I spørreundersøkelsen har vi tall som viser at relasjonelle og emosjonelle belastninger fører til sykefravær. Lærere ligger på gjennomsnittet av de yrkene som er undersøkt. To av ti, 19 prosent, oppgir at de har hatt egenmelding som følge av belastning knyttet til de emosjonelle kravene i arbeidet i løpet av de siste seks månedene.

Verktøykassa må brukes- og utvides

I spørreundersøkelsen til SINTEF ble respondentene spurt om eksempler på tiltak på deres arbeidsplasser; tiltak for å sikre balanse mellom ansattes arbeidsmiljø og behovet/vern/rettigheter hos andre.

Det er 807 eksempler fra alle de undersøkte yrkene på hva som er forsøkt.
Forskerne oppsummerer det i sine ni råd.

Ledelsen må erkjenne utfordringene

Det viktigste tiltaket er trolig at ledelsen anerkjenner de ulike relasjonelle og emosjonelle belastningene som ansatte får i løpet av en arbeidsdag. Mens det er ganske tydelig hvem som har ansvaret på arbeidsplassene, er det rapportert diffus og / eller liten grad av oppfølging fra de ansvarlige mht. rapporterte emosjonelle krav og belastninger.

Grunnen til dette er at 2 og 3 lærere svarer at «det er ingen systematisk kartlegging av omfanget av emosjonelle krav og belastninger på min arbeidsplass» i undersøkelsen til SINTEF.

Ledere må bruke handlingsrommet for å bedre situasjonene på best mulig måte.

Dette kan gjøre lærerhverdagen bedre, ifølge lærere

For noen skoler handler det om at ledelsen øker sin forståelse for bruk av systemer for avviksmeldinger. Da kan belastningen de ansatte opplever dokumenteres. Dokumentasjonen kan i neste omgang brukes til å få bedre rammebetingelser for arbeidet.

For andre arbeidsplasser kan det handle om å få til økt bemanning i tilfeller der det er stor arbeidsbelastning, for å forebygge overbelastning og tilhørende sykefravær blant de ansatte.

Dette er tiltak som er prøvd ut:

  • Årlige samtaler i kollegiet
  • Personalmøter
  • HR og bedriftshelsetjeneste må påkobles, flere steder er tjenestene fraværende
  • HMS-kartlegging
  • Avvikssystem
  • Åpen dør for samtaler
  • Ekstern veiledning
  • Ekstra ressurser
  • Mer fokus på arbeidsmiljø i det daglige
  • Skape gode øyeblikk. Møtes på fritiden
  • Kollegaveiledning
  • Bytte fra mellomtrinn til ungdomstrinn ved vedvarende stress
  • Bytte klasse for elev der foreldre presser på for å oppnå bedre karakter i faget
  • Forsøk med å fjerne enkeltelever fra klasserommet i perioder, gi tilbud om mer praktisk undervisning/eller på andre læringsarenaer
  • Forsøke å holde elevene borte fra lærernes spiserom/ arbeidsplass
  • Omplassere ansatte pga. belastninger i andre klasser
  • Rullering av ansatte, styrking rundt eleven mht. flere voksne inne og ute
  • Annen utdanning som vernepleier og helse i større grad med i undervisningen
  • Jobbe for å ta profesjonen tilbake, da lærere opplever at deres profesjon har blitt mindre verdt. Foresatte/ elever kan lett glemme at lærer er en profesjon og at lærere har kunnskap som de ikke har
  • Klubbmøter, samtaler med tillitsvalgte og verneombud, møter med skolens ledelse, på ansattes initiativ
  • Risiko- og sårbarhetsanalyser, se også egen sak om vold mot ansatte
  • Forsøke å øke voksentettheten om det er snakk om utagerende elever
  • Handlingsløyper ved trusler
  • Kursing av hele kollegiet om traumer hos barn og ungdom, om vold og trusler, om konflikten mellom lovverk og hverdag når elever utagerer
  • Utarbeiding av prosedyrer for handtering av utagerende elever.
  • Sette inn ekstra assistent for å ta seg av “bøller” som ødelegger klassemiljøet
  • Skaffe kompetanse på forebyggende vold og trusler
  • Ta inn fagfolk (fra psykisk helse) som rettleder og forteller om rettigheter, skadeavvergende metoder og rettleder i henhold til lovverk. Dette oppleves som meget relevant, og er tiltak iverksatt av ledelsen lokalt
  • Sette inn ekstra ressurser i utfordrende klasser, nekte elever å komme inn i klasserom uten oppfølging eller annet tilbud, om de må ha det
  • Tette kontakten mellom personalet i ulike profesjonsfelleskap, ukentlige møter med rom for «varsling» og rapportering om vanskelige situasjoner
  • Hjelpe til når kolleger er i vanskelige situasjoner, være to voksne
  • Ha økt fokus på å melde avvik
  • Bli flinke til å bytte voksenperson når vi står i utagering med elever
  • Tilrettelegge og sette inn mer personale

Ni av ti peker på utdanningen

Tiltakene som er iverksatt, kan være inspirasjon for andre som trenger å prøve ut nye metoder for å se om situasjonen bedrer seg. De sier også noe om hvor utfordrende elevgrupper som møter dagens lærere.

Det er lite kunnskap om effekt av forebyggende tiltak, og det kan være ulike tiltak som har effekt på ulike skoler. Forebygging har likevel et stort potensiale for den enkelte ansatte, men også for samfunnet og samfunnsøkonomien:

Ni av ti lærere mener det er behov for mer kunnskap om emosjonelle krav og belastninger i utdanningen. Nesten like mange mener det i stor eller svært stor grad trengs mer kunnskap om emnene på arbeidsplassene.

Eksemplene og teksten om forskningen er hentet fra SINTEF-rapporten.