Ifølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) opplever 38 prosent av ansatte i barnehager høye emosjonelle krav. Det er mest knyttet til nær kontakt med barn og foresatte, samtidig som ansatte er profesjonelt til stede. Nå skal SINTEF forske på barnehagelærerne, på oppdrag fra Unio.

Publisert: 23. mai 2023
Av Hedvig Bjørgum

For høye, emosjonelle krav kan på sikt føre til psykiske helseplager og sykefravær. Når vi snakker om emosjonelle belastninger på jobben, vil det variere fra yrke til yrke hva som kan bli en fare for helsen. Det har også mye å gjøre med hvordan den typen belastninger håndteres.

En barnehage som har jobbet mye med arbeidsmiljøet på ulike vis, har også identifisert hva det betyr for dem.

– Vi bruker hele oss, hele tiden, i alt vi gjør. I seg selv er ikke det belastende, men over tid kan det bli belastende å oppleve situasjoner som rammer oss emosjonelt. Slike situasjoner vil alltid oppstå i barnehagen, men det handler om hvilke verktøy vi har for å møte disse utfordringene. Ingen skal stå alene. Det sier Marlene Grande Bakken. Hun er barnehagelærer og plasstillitsvalgt siden 2019 i Brøset barnehage i Trondheim.

Emosjonelle påkjenninger på ansatte

I Brøset barnehage har de bestemt seg for å gjøre arbeidsmiljø til en hovedsak. Så hvilke emosjonelle belastninger topper lista for de ansatte?

– Det er to ting som har kommet tydeligst frem hos oss, svarer barnehageleder Anne Saksvik Buhaug.

– Hvis en får for mange følelser gjennom en arbeidsdag der du må holde igjen det du føler, da blir det topp-tungt. Der du ikke kan være autentisk, du må holde ut og stå der, for barn eller foreldre. Hvor skal jeg som ansatt gjøre av de følelsene mens man kanskje sitter i møte med foreldre som har forventninger man ikke kan innfri, og som ikke ser at ungen sin er en del av et større fellesskap, eller trenger hjelp? Og du blir egentlig opprørt, men du kan ikke vise det. Kanskje de samme foreldrene gjerne vil kritisere barnehagen. Og du – som profesjonell – skal bare holde igjen.

Traumatiserte barn gir vondt i hjertet

En annen emosjonell belastning som skårer høyt i barnehagen, er følelsene den ansatte får av å prøve å hjelpe barn som har det veldig vanskelig. Disse barna kan også utagere fysisk mot ansatte.

– Du får innsikt i forholdene det barnet har lidd under, etter at barnevernet har opplyst en del om levekårene til barnet. Og så vet du at i helgen skal barnet likevel være i en omsorgssituasjon som kan være vanskelig for barnet. Inni deg, som omsorgsperson og utdannet barnehagelærer, så tenker du kanskje «hvorfor i all verden skal det barnet bli utsatt for det?», forklarer barnehagelederen.

Det er det emosjonelle trykket på den ansatte.

– Så har vi et rasjonelt og organisatorisk system som kommer inn og regulerer dette, mens du sitter med barnets historie og har kanskje også hørt barnet fortelle deg om hvordan det er å være i denne situasjonen. Det kan være veldig belastende, sier Saksvik Buhaug.

Får ikke gjort nok for barnet

Barnehagen har også noen tilfeller med utagerende barn, der ansatte ofte ikke helt skjønner hvorfor barnet blir utagerende nettopp nå.

– Over tid kan det bli ganske emosjonelt belastende, fordi du som fagperson ikke føler at du får gjort nok for det barnet. Det er fort gjort for ansatte å gå på en liten smell om vi ikke klarer å lage strategier for slike situasjoner, sier barnehagelederen.

Og fortsetter:

– Det er jo helt menneskelig, men da er det viktig at vi prøver å ruste oss godt nok kompetansemessig, slik at vi reflekterer over hva vi gjør, og ikke minst at vi finner et sted, kolleger og gode metoder til å bearbeide reaksjonene. Ansatte kan i perioder kjenne på mye trøkk mentalt og emosjonelt, ikke bare fysisk.

Felles språk for belastningene

Lene Stjern er avdelingsleder i Brøset barnehage. Hun forklarer at det er veldig naturlig å snakke sammen i bransjer som jobber for og med mennesker.

– Men så er spørsmålet, hvordan snakker vi sammen og hva snakker vi om? spør hun og svarer selv:

– Når det gjelder emosjonelle belastninger, er det viktig å ha noen å snakke med om sine opplevelser og få støtte. Samtidig kan en ikke bare sitte og prate om det som oppleves vanskelig og utfordrende. Det må også komme noe ut av det, vi må få noe nytte ut av det – å utvikle vår emosjonelle verktøykasse. Spørsmålet er også hvordan vi får med alle, med ulike faglige nivåer. Det har vi utfordret og et nøkkelord er felles språk, for å skape sammenhenger, som igjen skaper mening for alle ansatte, sier Stjern.

Bruker forskningsbaserte verktøy

Nå skal Brøset barnehage begynne å bruke STAMIs nye verktøy som heter En bra dag på jobben, med emosjonelle belastninger som prioritet.

For å jobbe med folk, det er både givende og krevende.

– Men at en jobb er krevende, betyr ikke at du som leder bare skal akseptere at ansatte går hjem og gråter hver dag, sier barnehageleder Saksvik Buhaug.

– Jeg kan ikke være meg bekjent av en slik arbeidsplass, så jeg må gi ansatte gode verktøy, skape forståelse for hva som skjer, bidra med støtte og selvfølgelig samarbeide med andre faginstanser. Det kan hjelpe oss med hvordan vi jobber med hverandre til beste for barna og familiene, sier hun.

Selv har hun hatt god erfaring med å ha sammenhengen mellom arbeidets art og arbeidsmiljøet som prioritet.

– Der er det bare muligheter, avslutter Anne Saksvik Buhaug.

Relaterte lenker

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) – en bra dag på jobben i barnehagen

Arbeidsmiljøportalen (Arbeidstilsynet) – barnehager

SINTEF – Emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber for og med mennesker – undersøker blant annet barnehagelærere

Unio Perspektiv – psykososiale utfordringer på jobben – nybrottsarbeid for arbeidsmiljøet