Arbeidsmiljølovens § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø endres fra 1. januar 2026.
Nå blir det psykososiale arbeidsmiljøet like viktig som det fysiske. Lovendringen understreker at psykososialt arbeidsmiljø ikke lenger kan behandles som en “myk verdi” uten fast struktur. Her kreves like tydelige tiltak og systematikk som innen fysisk HMS.
Denne likestillingen markerer et viktig skifte i norsk arbeidsliv, hvor arbeidsgivere og arbeidstakere sammen må rette like stor oppmerksomhet mot psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen som mot fysiske forhold.
Endringene innebærer ingen nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og tydeliggjør allerede gjeldende krav. Hensikten er at det skal bli lettere å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø er, og å jobbe med det.
Mye å gå på
Likevel er det nok svært mange ledere og arbeidstakere som opplever at psykososiale risikofaktorer ikke er en del av det systematisk HMS-arbeidet på arbeidsplassen.
I en undersøkelse som Unio har gjort blant om lag 10 000 medlemmer som jobber i relasjonelle yrker, svarer svært få at emosjonelle krav som psykososial faktor er en del av det systematisk HMS-arbeidet i virksomheten. Tabellen nedenfor sier hva lærerne har svart, men det er omtrent samme tall for de andre relasjonelle yrkene.
Kun 5 prosent av grunnskolelærere og 9 prosent av barnehagelærere svarer at det i stor / svært stor grad jobbes med emosjonelle krav og belastninger som en del av det systematiske HMS-arbeidet på deres arbeidsplass.
I den samme undersøkelsen om emosjonelle krav er tilbakemeldingene entydige på at de som skal jobbe med HMS i virksomheten er lite påkoblet når belastningen oppstår. Det er først og fremst familie og kolleger som oppleves som buffere for de emosjonelle belastningene i arbeidshverdagen.
Forskriftsendringer
Fra 1. januar 2026 kommer det også en ny del i forskrift om utførelse av arbeid som presiserer og utdyper hvordan arbeidsgivere skal jobbe systematisk og forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet. Den nye delen består av tre kapitler:
- generelle krav til psykososialt arbeidsmiljø
- bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden
- bestemmelser om vold og trusler
Noe av det som er nytt, er at de tillitsvalgte og verneombudene vil få en aktivitetsplikt i forskriftsbestemmelsene.
Veiledere
Utover i 2026 vil Arbeidstilsynet utvikle skriftlige veiledninger rettet mot bransjer/sektorer. De ser for seg at dette skal gjøres puljevis. Nå rett før jul i 2025 har Arbeidstilsynet foreslått to puljer. Det er uvisst når veilederne vil foreligge.
Pulje 1
• Sykehjem
• Hjemmetjeneste
• Undervisning/SFO
• Varehandel (Butikkhandel)
• Sykehus
Pulje 2
• Barnehage
• Barnevern
• Kontorarbeidsplasser
• Overnatting/servering
• Næringsmiddelindustrien
Det som er helt sikkert, er at det et stort behov for kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø som er spisset mot de enkelte bransjer/sektorer. I Unios undersøkelse svarer de fleste at det er behov for mer kunnskap om håndtering av emosjonelle krav på arbeidsplassen.
Hva skjer framover?
Nytt direktiv på vei fra EU
Hvor mye skal arbeidstakere egentlig måtte være tilgjengelige for arbeidsgiver når de har fri? Er det behov for et sterkere kollektivt vern mot forventninger om tilgjengelighet på fritiden? I de siste årene har arbeidslivet endret seg, og mange opplever at de må svare på jobbrelaterte henvendelser også på fritiden. Selv om dette ikke alltid er pålagt av arbeidsgiver, kan det oppstå en kultur hvor det forventes at man svarer på e-post eller telefon utenom arbeidstid. Dette kan føre til at arbeid og privatliv glir over i hverandre, og vi vet fortsatt for lite om de helsemessige konsekvensene av en slik «alltid på»-kultur.
Retten til å koble fra – «the right to disconnect»
Definisjon: Retten for arbeidstakere til å ikke måtte svare på jobbrelaterte henvendelser (e-post, telefon, meldinger) utenfor arbeidstid, uten at det får negative konsekvenser.
Mål: Å motvirke en «alltid tilgjengelig»-arbeidskultur og sikre balanse mellom arbeid og fritid, spesielt i en digitalisert hverdag.
Et aktuelt eksempel er lærere, som gjennom digitale løsninger har blitt stadig mer tilgjengelige for både elever og foreldre, også på ettermiddag og kveld. Det skapes ofte forventninger om raske tilbakemeldinger, noe som kan øke presset på denne yrkesgruppen.
Nå er det varslet nye EU-regler på området, med utkast til lovtekst ventet i løpet av 2026. Et endelig direktiv kommer tidligst i 2029, da prosessen tar tid. Selv om arbeidsmiljøloven og gjeldende forskrifter gir en viss beskyttelse, må det vurderes om dette er nok i en digitalisert arbeidshverdag. Tidligere EU-direktiver om arbeidstid og arbeidsvilkår er innlemmet i EØS-avtalen, og det er sannsynlig at et nytt direktiv om retten til å koble av også vil bli inkludert.
Den europeiske arbeidstakerorganisasjonen, ETUC, har allerede inngått en særavtale om retten til å koble fra utenfor arbeidstiden på sin arbeidsplass, noe norske arbeidsplasser kan hente inspirasjon fra.