Kvalitativ intervjuundersøkelse

Kvalitativ intervjuundersøkelse “Emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber for og med mennesker”

Resultatene fra den kvalitative intervjuundersøkelsen vil foreligge i løpet av 2023.

SINTEF har i løpet av første halvår 2023 gjennomført 24 intervjuer på strategisk og operativt nivå innenfor de bransjer som er valgt ut til undersøkelsen.

Det er gjennom rike beskrivelser av egen arbeidshverdag, med fokus på hvilke sider av arbeidsinnholdet som er relasjonelt positivt og hva som produserer emosjonelle belastninger, at vi er i stand til å identifisere fellesnevnere for balansepunktet mellom relasjonelt positivt og emosjonelt belastende. En viktig del av dette er også å undersøke hvordan man på arbeidsplassnivået jobber for å hensynta ansattes «emosjonelle vern», og på hvilken måte dette inngår i det systematiske HMS-arbeidet.

Da en viktig del av oppdraget er å få kunnskap om hvilke situasjoner og omgivelser som bidrar til at arbeidsinnholdet og jobbhverdagen blir emosjonelt belastende, må vi få kunnskap om praktisering av selve tjenesteutøvelsen. For å få denne kunnskapen må vi «gå inn i praksis» gjennom å intervjue et utvalg yrkesutøvere innen de utvalgte bransjene for undersøkelsen. Herunder vil vi også kunne få tak i hvilke situasjoner man opplever og praktiserer at brukerhensyn og lover/forskrifter «trumfer» vernet sitt som arbeidstaker.

Under følger noen av problemstillingene som er belyst under intervjuene.

  • Hva ligger i begrepet emosjonelle krav i arbeidet og emosjonelt belastende arbeid? Hvilke nyanser eksisterer? Er dagens forståelse og definisjoner av emosjonelt arbeid på dekkende for det praksisfeltet opplever?
  • Hvilke arbeidssituasjoner skaper emosjonelle belastninger i de ulike yrkene? Hva oppleves som en emosjonell belastning i de ulike yrkene?
  • Hvilke emosjonelle krav/belastninger opplever ledere i sine roller i disse yrkene? Og hvordan opplever ledere ansattes emosjonelle belastninger?
  • Hvilke nye emosjonelle krav/belastninger finner vi i dagenes yrker som jobber med og for mennesker?
  • Oppstår det nye emosjonelle krav/belastninger som følge av teknologiske og digitale løsninger i disse yrkene?
  • Hvilke organisatoriske mekanismer bidrar til at det blir belastning?
  • Hva oppleves som balansepunkt for når emosjonelle krav blir en belastning?
  • Hvilke buffere i form av individuelle, sosiale og organisatoriske jobbressurser opplever ansatte og ledere å ha i sitt arbeidsmiljø?
  • Hvilke organisatorisk “håndtering” av emosjonelle krav/belastning eksisterer?
  • Hva gjør de som lykkes med å redusere omfanget av emosjonelle belastninger/håndtere balansepunktet?
  • Hvilke normer for individuell vs. organisatorisk “tåleevne” eksisterer i de ulike yrkene?
  • På hvilken måte brukes det lokale partssamarbeidet for å sette temaet på dagsordenen og igangsette tiltak for å redusere omfanget av emosjonelle belastninger?
  • Hva er ansattes opplevelse av eget vern vs. brukere/elevers/pasienters rettigheter?
  • I hvilke situasjoner opplever ansatte at hensynet til brukere, pasienter, elever eller innbyggere/publikum (og andre) går på bekostning av eget psykososialt arbeidsmiljø/egen belastning?
  • I hvilket omfang eksisterer det kollisjoner mellom eget vern og andres vern (utover det juridiske)?
  • Hvordan tas dette tak i av ansatte selv og ledere, tillitsvalgte og verneombud?
  • Hva gjør de som lykkes med å ta tak i dette?