Hovedorganisasjonen Unio har i flere år jobbet med psykososialt arbeidsmiljø og emosjonelle belastninger i arbeidslivet og vært en pådriver i arbeidet for et bedre regelverk. Nå konkluderer en ny rapport fra Arbeidstilsynet med at dagens regelverk ikke er et godt nok verktøy for å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Av Jan-Christian Kolstø

– Dette har vært et forsømt område i arbeidsmiljøpolitikken. En av de viktigste psykososiale belastningene er emosjonelle krav. I relasjonelle yrker blir det emosjonelle ofte sett på som «noe» som er frakoblet arbeidsoppgavene. Dette er ikke riktig. I de fleste yrker som jobber med og for mennesker, er det emosjonelle aspektet en viktig del av selve arbeidet, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Selv om arbeidsmiljøloven slår fast at alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, mener Arbeidstilsynet at lovtekstene som spesifikt tar for seg det psykososiale arbeidsmiljøet, bør forbedres. Arbeidstilsynet vil derfor styrke reguleringen av det psykososiale arbeidsmiljøet.

– En bygningsarbeider har hjelm på hodet og vernesko. Heldigvis. Men hvilket vern har du når du skal håndtere utagerende mennesker? Det er derfor en viktig delseier at Arbeidstilsynet erkjenner at dagens regelverk ikke er godt nok, sier Unio-leder Ragnhild Lied til FriFagbevegelse.

Ny SINTEF-rapport i desember

SINTEF har på oppdrag fra Unio utviklet et kunnskapsgrunnlag på dette feltet, og skal ut over høsten gå dypere ned i materien og kartlegge omfanget av emosjonelle belastninger som eksisterer og hvordan disse håndteres både individuelt, kollektivt og organisatorisk. Resultatet skal være klart i begynnelsen av desember.

Vold og trusler

NRK meldte tidligere i år at mange lærere blir utsett for vold og at lærere på 1. til 10. trinn har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler med andre yrkesgrupper ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). VG har over lang tid publisert saker om vold i skolen. Det var noe av bakgrunnen for at regjeringen nå vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk.

– Vi vet at lignende hendelser og situasjoner også preger arbeidshverdagen til andre yrkesgrupper, som for eksempel ansatte i helse- og velferdssektoren. Det handler om hva som kan skje i møte med elever, studenter, foreldre, pasienter, klienter, kunder eller publikum generelt. I de fleste tilfeller er dette positive møter. Men slett ikke alltid, sier Ragnhild Lied.

– Yrkesgrupper som blant annet lærere, barnehagelærere, sykepleiere og politifolk må daglig håndtere andre sine følelser og reaksjoner – av og til aggresjoner. De psykososiale hverdagsbelastningene til disse yrkesgruppene må i større grad anerkjennes og forstås. Først da kan vi få gjort noe med det, sier Lied.

Les også Ragnhild Lieds innlegg i Dagens Perspektiv: Emosjonelle krav og risiko i arbeidslivet må takast på alvor.