28 prosent av ansatte er utsatt for trusler om vold, 18 prosent har blitt utsatt for fysisk vold og 7 prosent oppgir at de har blitt utsatt for digitale trusler, mobbing og/eller trakassering.

Den omfattende SINTEF-forskningen som er gjort på Unios yrkesgrupper i 2023 gjelder ansatte som jobber for og med mennesker.

Vold og trusler mot ansatte på agendaen

28 prosent av ansatte er utsatt for trusler om vold, 18 prosent har blitt utsatt for fysisk vold og 7 prosent oppgir at de har blitt utsatt for digitale trusler, mobbing og/eller trakassering. Det viser den store spørreundersøkelsen SINTEF har gjort for Unio.

Publisert: 22. desember 2023

Av Hedvig Bjørgum

Når det gjelder fysisk vold kommer 100 prosent av tilfellene fra de som de ansatte yter tjenester til. Og det er ikke bare politifolk som er utsatt.

Den omfattende SINTEF-forskningen som er gjort på Unios yrkesgrupper i 2023 gjelder ansatte som jobber for og med mennesker.

En stor spørreundersøkelse blant lærere, barnehagelærere, politi, sykepleiere og fysioterapeuter er en del av forskningen. Her har de også gjort en første kartlegging av hvordan hensynet til de som mottar tjenester går på bekostning av ansattes egen rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for disse yrkene.

Trusler om vold

De aller fleste ansatte har blitt utsatt for dette noen få ganger. Det er politi (41 prosent) og grunnskolelærere (38 prosent) som er mest eksponert for trusler om vold på arbeidsplassen det siste året.

Men det er også høy andel blant sykepleiere (33 prosent). 11 prosent av barnehagelærerne og 5 prosent av fysioterapeutene har vært eksponert for trusler om vold de siste 12 månedene.

En av tre lærere eksponert for vold

Det er hele 33 prosent av grunnskolelærerne i SINTEF-utvalget som har vært eksponert for fysisk vold det siste året, mens andelen blant politi er 25 prosent.

Det er også 22 prosent av barnehagelærerne og 17 prosent av sykepleierne som har vært utsatt for fysisk vold på arbeidsplassen.

Banket av en 8-åring

«Selv om det er barn en jobber med og også ønsker å hjelpe, så gjør det noe med en som person når en opplever voldelige hendelser som en ikke får tid til å bearbeide. På samme tid gir hendelser ekstra arbeidsoppgaver i tillegg til de en har fra før», skriver SINTEF-forskerne og siterer en respondent:

Daglig med slike voldelige hendelser setter sine dype spor. Det blir aldri en debrief etter disse hendelsene. Elever på småtrinn faller mellom to stoler, skole og helse. Instanser som BUP er de for små til og det norske skolesystemet passer ikke disse. Da sitter skolen (kontaktlærer) igjen som da skal skrive tiltaksplaner, lage undervisningsopplegg på andre arenaer. Samtidig som det skal taes hensyn til faglig læring, så skal det taes hensyns til det sosiale samspillet mellom elevene. Alle skal ha en venn. Som lærer skal man ha mange roller, mange som du ikke har kompetanse på i det hele tatt. Det sier seg selv at etter en dag på jobb der man blir banket av en 8 åring og man enda ikke har funnet tiltak som kan hjelpe dette barnet føler seg helt elendig. Hjernen jobber på spent for å finne ut hva som kan gjøre morgendagen bedre, men hviler aldri. (Sitat fra grunnskolelærer i spørreundersøkelsen.)

Behov for fokus på fullt, forsvarlig arbeidsmiljø

En av fire (25 prosent) av respondentene i SINTEF-undersøkelsen oppgir at hensynet til de som mottar tjenester går på bekostning av deres rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ofte, mens 8 prosent svarer at det alltid er slik.

Totalt svarer altså hver tredje person i utvalget at det ofte eller alltid er slik at hensynet til de som mottar tjenester går foran hensynet til de ansatte.

Andelen er høyest blant grunnskolelærere (53 prosent) og lavest blant fysioterapeuter (12 prosent). Andelen blant politi og barnehagelærere er 38 prosent, mens det er 31 prosent av sykepleierne som svarer slik (ofte eller alltid).

22 prosent svarer ja til at arbeidsplassen forebygger hendelser med vold og trusler i svært liten eller i liten grad. Tilsvarende er det få respondenter i utvalget (29 prosent) som svarer at arbeidsplassen har en god håndtering av hendelser med vold og trusler.

Denne studien tyder på at det er særlig politi, grunnskolelærere og sykepleiere som er eksponert for vold og trusler om vold og det er behov for mer inngående forskning på hvordan dette gir belastning og hvordan det kan forebygges. Hva gjør arbeidsplassene som har klart å forebygge og håndtere dette på en god måte?

Nye SSB tall bekrefter bildet

– Andelen som har blitt utsatt for vold, seksuell trakassering, trusler eller mobbing på jobb er mer enn dobbelt så stor blant kvinner som blant menn. Mens 10 prosent av sysselsatte menn har blitt utsatt for noe av dette siste år, gjelder det samme 22 prosent av sysselsatte kvinner, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå til egne nettsider. SSB-tallene ble publisert 18. desember 2023 og kommer fra Levekårsundersøkelsen – arbeidsmiljø.

Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager og sykefravær og krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb. Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 35 345 personer i alderen 18–66 år til undersøkelsen i 2022.

Kvinnedominerte yrker utsatte for vold

Blant medisinske yrker, der sykepleiere utgjør 59 prosent av gruppen og fysioterapeuter 4 prosent, har nesten 20 prosent blitt utsatt for vold det siste året, viser SSB-tallene.

Hets eller trussel har høyest forekomst i hele utvalget, med 9 prosent blant sysselsatte i alt. Deretter følger vold (5 prosent), seksuell trakassering (5 prosent) og plaging eller mobbing (4 prosent).

Kvinner er mer utsatt uansett hvilken type hendelse man ser på, ifølge SSB. Tidligere analyser gjort av SSB viser at mye av kjønnsforskjellen i utsatthet for vold og trusler kan skyldes at risikoen for vold og trusler er større i kvinnedominerte yrker enn i mannsdominerte yrker.